På topp av mount Fuji

Mount Fuji er Japan sitt høyeste fjell. Vi reiste der denne helga, og var ikke de eneste(mange reiste denne helga da det var fridag på mandag). Høyden på fjellet er nesten 4 km. Har ikke noen bilder da det var alt for mye tåke/fukt.

Oppmøte
Vi møtte opp og tok en buss fra Shinjuku stasjon. Bussturen tok rundt to og en halv time, da var vi ved femte stasjon av ti på fjellet. Vi startet å gå i halv ni tiden om kvelden eller noe slik. Da kunne vi komme opp til rett før eller rundt soloppgangen.

Oppturen
Merket at jo høyere vi kom, desto dårligere føltes kondisjonen. På vei opp var det veldig mye kø av folk(som gikk utrolig sent) som ville besøke fjellet. Så at noen (i den alderen at de akkurat hadde fått grått hår,) kollapset underveis. Kunne kjenne det godt rett før toppen, at det ikke var mulig å gå med intensitet uten å bli litt svimmel(akkurat som å puste ut for så å holde pusten en stund). Det var plagsomt, fordi det var iskaldt, så hadde lyst å gå med intensitet for å holde varmen. Ved enkelte tidspunkt var det mer kø av folk enn på en stor togstasjon i rushtiden. Erfarte også at jeg burde prioritert mer klær, mer drikke, mindre fotoutstyr og en lettere sekk. Hadde sikkert også vært en fordel å hatt en litt bedre kondisjon(har ikke vært fysisk aktiv så lenge jeg har vært her i Japan, nesten to måneder nå). Underveis var det forskjellige stasjoner hvor man kunne gå på do, sove, kjøpte mat, drikke eller oksygen. Man kunne kjøpe en stav på bunnen, og få svidd inn et merke på den for hver stasjon med høyde osv. hvis man ville.

Terrenget
Var tydelig at dette var en vulkan. I begynnelsen var det mye vegetasjon/trær, småtrær, men den forsvant fort med høyden. Underlaget var som sandstrand eller motocrossbane store deler, bare med veldig masse lavasteiner i store deler av løypen. Mykt og godt å gå på, men tungt. Noen plasser var det kun fjell av lava som vi "klatret" på.

På toppen
Det som var morsomt å se, var at på toppen så hadde de faktisk en automat(veldig vanlig med automater/"vending machine", bare at de har mye kaffe og te istedenfor brus, her i Japan) med varm og kald kaffe og te som man kunne kjøpe. Ellers var det flere byggninger på toppen hvor de solgte varm mat og drikke. Der var det godt å kjøpe varm kaffe så surt og kaldt det var. På toppen var det tåke/sky som gjorde at man ikke kunne se mer enn 10-20 meter frem når jeg var der. Det hadde sikkert vært fantastisk fint dersom det hadde vært utsikt, sol og fint.

Nedturen
Gikk naturligvis glattere. Gikk forbi en del snø i begynnelsen. Det skulle ikke mye til for å begynne å skli ned. Enkelte plasser ned, så kunne man nesten stå nedover i sanden som om det var slalom(men uten å kunne styre/holde balansen like lett).

Oppsummert
Det var en hard tur, ikke noe å legge skjul på. Surt, iskaldt, fuktig, regn og masse motvind. Men det var i det minste kjekkt å gå å snakke med andre IAESTE-traineer de timene det varte. Fikk ikke tatt noen bilder da det var så mye fuktighet at linsen på kameraet momentant ble så bløt at det ikke var godt å ta bilde(og sikten var bare ca. maks 10m uansett).

Konklusjon: Var ikke helt som forventet. Men en dag med bedre vær, varmere klær og bedre kondisjon hadde det nok vært vesentlig lettere, bedre og kjekkere å bestige fjellet. (Man kan ikke alltid være heldig med alt.)

NB: merket ikke før nå at jeg antakeligvis har fått litt frostskader i ansiktet. Fikk høre fra Martin, som var på mount Fuji en dag etter meg, han fikk veldig fint vær og fikk tatt mange fine bilder.